Har du noen gang sittet i et møte eller lest en rapport og tenkt at "sirkulær bioøkonomi" høres mer ut som en diagnose enn en løsning? Eller at det virker som om hver gang vi prøver å redde planeten, må vi først finne opp et nytt ord som ingen egentlig skjønner? Du er ikke alene. Bærekraftsfeltet er stappfullt av ord som er så lange at man går tom for pust før man når punktum. Her er guiden som hjelper deg å navigere i jungelen av grønne gloser – uten å sovne på tastaturet.
1. Grønnvasking
Dette er bærekraftens svar på et dårlig Tinder-filter. Det er når et selskap bruker mer penger på å se miljøvennlige ut enn på å faktisk være det.
-
Enkelt forklart: Det å sette en merkelapp med et bilde av et blad på en plastflaske og kalle det "naturlig".
-
Følg med: Hvis et oljeselskap plutselig har en logo som er lysegrønn og fylt med blomster, bør varsellampene dine blinke.
2. Sirkulær økonomi
Tidligere hadde vi en "lineær økonomi": Vi kjøpte noe, brukte det, og kastet det. Sirkulær økonomi er ideen om at ingenting skal kastes – alt er jo egentlig en ressurs. Det er i utgangspunktet det samme som mødre har gjort i alle år når de sier: "Du kan ikke kaste den boksen/posen, den kan vi bruke til noe annet"
- Enkelt forklart: En evig runddans der din gamle bukse blir til en ny stol, som senere blir til isolasjon i et hus.
3. Klimanøytral vs. Netto null
Her blir det teknisk, men heng med. Klimanøytral betyr ofte at du fortsetter å slippe ut CO2, men betaler noen andre for å plante trær (klimakvoter). Netto null er den strengere storebroren; her må du faktisk kutte så mye du overhodet kan selv først.
- Enkelt forklart: Klimanøytralitet er da litt som å spise en hel kake, men love å jogge den bort senere. Netto null er å faktisk la være å spise kaken i utgangspunktet.
4. ESG (Environmental, Social, and Governance)
Hvis du hører folk med slips snakke om ESG, snakker de om hvordan investorer måler om et selskap oppfører seg ordentlig.
-
E-en (Miljø): Tar de vare på naturen?
-
S-en (Sosialt): Behandler de de ansatte som folk, eller som roboter?
-
G-en (Styring): Er sjefen en skurk, eller følger de reglene?
5. Karbonfotavtrykk
Dette er summen av alle klimagasser du etterlater deg gjennom valgene dine.
-
Enkelt forklart: Den usynlige skyen som følger etter flyreisen din eller den nye iPhonen din. Målet er å gå så lett på tå at planeten knapt merker at du var her.
6. Ombruk, gjenbruk eller flerbruk? (Den store forvirringen)
Vi kaster rundt oss med disse ordene som om de var konfetti, men det er faktisk en nyanse her som er grei å ha kontroll på før du blir arrestert av språkrådet – eller en ivrig miljøverner.
-
Ombruk: Dette er gullstandarden. Det betyr at tingen brukes på nytt akkurat slik den er. Eksempel: Du kjøper en brukt sofa på Finn. Sofaen er fortsatt en sofa, den har bare fått et nytt hjem.
-
Gjenbruk (Materialgjenvinning): Her snakker vi ofte om at tingen må brytes ned før den blir til noe nytt. Eksempel: Du kaster en tom syltetøyglass i glasscontaineren. Glasset smeltes om og blir til et nytt glass (eller isolasjon). Det er bra, men det krever mye energi å smelte det om.
-
Flerbruk: Dette handler om selve designet på tingen. At den er laget for å tåle mer enn én runde. Eksempel: Den gode gamle handlenettet du bruker i stedet for å kjøpe ny plastpose hver gang du er på butikken. Det er designet for flerbruk.
7. Biodiversitet (Naturmangfold)
Dette er rett og slett livets koldtbord. Det handler om alle de forskjellige artene vi har på jorda, og hvordan de jobber sammen.
-
Enkelt forklart: Tenk på naturen som et Jenga-tårn. Hver art er en kloss. Vi kan fjerne noen klosser her og der, men før eller siden raser hele greia. Hvorfor bry seg? Fordi uten biodiversitet får vi verken kaffe, sjokolade eller oksygen.
8. Science-Based Targets (SBTi)
Hvis et firma sier de har "vitenskapsbaserte mål", betyr det at de har sluttet å gjette. De har fått eksperter til å regne ut nøyaktig hvor mye de må kutte for at vi skal nå målene i Parisavtalen.
-
Enkelt forklart: Det er forskjellen på å si "Jeg skal prøve å spise sunnere" og det å ha en personlig trener som veier maten din og teller hver kalori. Det er strengt, det er talltungt, og det er ekstremt vanskelig å jukse med.
9. Planetens tålegrenser (Planetary Boundaries)
Dette er rammeverket for hvor mye jorda tåler før den blir faktisk blir ubeboelig. Det finnes ni slike grenser (som f.eks klimaendringer, tap av naturmangfold, og ferskvannsbruk).
-
Enkelt forklart: Tenk på jorda som et kredittkort. Vi har en viss ramme vi kan bruke hver måned. Akkurat nå har vi makset ut flere av kortene og lever på lånte penger. Det blir det dyre gebyrer av etter hvert.
Nå er du (forhåpentligvis) litt bedre rustet til å navigere i tåkeheimen av grønne begreper. Bærekraft trenger ikke å være et fremmedspråk som kun snakkes av folk i ombruksplagg eller dressjakker – det handler i bunn og grunn om at vi skal kunne bo her litt lenger uten at alt går i vasken.