Et gjesteinnlegg skrevet av Tale Braathen bak Tallenes Tale på Instagram.
Jula er en viktig tradisjon for nordmenn. De fleste har lange tradisjoner for hva slags mat som spises til jula, hvor jula skal feires og med hvem. Jula skal være en tid for glede og for ekstra kos, det skal gjerne bugne over når det gjelder det meste. Og ikke minst når det gjelder gavene.
For mange er jula er en tid for å være gavmilde. Tradisjonen med å gi julegaver startet for lenge siden, og da var det rike som ga gaver til de fattige eller til tjenestefolk. Gaven var alltid noe nyttig, som strikka votter eller sokker.
I dag er mye gaver de «kjipe» gavene. Det er de harde pakkene som er stas – de som inneholder spillkonsoller og andre elektronisk duppeditter.
I et konsumsamfunn er det uendelige muligheter når det kommer til å kjøpe ting. Og jo nærmere en er i relasjon til mottaker, jo dyrere bør gaven være fordi verdien på julegaven gjenspeiler dette.
De butikkene som har høyst økt omsetning i desember er leketøysbutikker, gullsmedbutikker og bokhandlere. Alle butikker har en økt omsetning i desember, vi handler gaver som aldri før.
Men er det fortsatt kun en glede å gi, eller har gavedrysset fått en krampaktig bismak?
Tale Braathen bak Tallenes Tale. Foto: Javad Parsa.
Vi har alle lest om mødre som i tillegg til julegaver, handler inn 24 gaver til hvert av barna for å fylle opp adventskalendere. Har julehøytiden fått et snev av gavepanikk – hvor dyrt og hvor mange gaver må kjøpes inn for at det skal være bra nok?
Jeg har selv manisk handlet julegaver før jeg ble mer bevisst på økonomi. I dag deler jeg min økonomiske reise på Instagram. I takt med at jeg fikk økt kunnskap om økonomi, fikk jeg en økt bevissthet når det gjelder overforbruk og miljøet vårt. For meg så var det en naturlig sammenheng mellom å spare penger og det å forbruke mindre.
Og for en nydelig vinn – vinn situasjon: ved å spare egne penger, så sparer vi miljøet for enorm forsøpling og forurensing.
I Norge har vi de siste årene hatt en enorm utvikling når det gjelder velstand. Et par raggsokker holder ikke lenger, det kjøpes julegaver for enorme summer. Men i høst så har mange opplevd at økonomien har blitt trangere med økte utgifter både på mat, strøm, inflasjon og at renten på huslånet øker. Og styringsrenta skal fortsette oppover neste år, da vi har hatt unormalt lav rente de siste årene. Så fra gode tider, er mange i år rammet hardt av denne utviklingen.
Hvordan kan vi snu denne situasjonen til noe positivt?
Jeg tenker at overforbruket i den vestlige verden må justeres kraftig ned – vi forbruker mer enn jorden vår klarer. Vi skylder kommende generasjoner å ta et oppgjør med status quo og spørre oss selv om det vi holder på med er bærekraftig og bra? Vi vet innerst inne hva svaret er: vi må bremse ned.
Men hvordan kan vi gjøre det uten å legge en brems på julefeiringen og julekosen? Hva med å ta fokuset bort fra forbruk og over på kvalitet isteden? Hva er det barn egentlig ønsker seg mer av? Nye dyre leker, eller kvalitetstid med foreldrene hvor det skapes gode barndomsminner?
Mange har oppdaget gleden av å gi bort opplevelser. Enten opplevelser mottaker kan gjøre selv – eller kanskje enda bedre - sammen med de som gir bort opplevelsen.
Hos oss har vi gitt bort badstueopplevelse til svigerinne og hennes familie. Og vi har fått tilbake opplevelse på Fangene på Fortet. Ungene våre savnet ikke gaver, og de fikk to opplevelser å glede seg til og to dager hvor vi var sammen og koste oss.
Mange klarer ikke å la være å gi bort gaver, da det føles for unaturlig. Hva med da å kjøpe brukte julegaver?
Nettsiden finn.no oppgir at 1,5 millioner har gitt bort gaver som er kjøpt brukt. Og trenden er at det blir mer og mer vanlig å kjøpe brukte gaver. Jeg vet om familier som har avtalt at alle julegavene i år skal handles kun på finn. Det er mye flott som selges på finn og lignende nettsider, ofte er den eneste forskjellen at originalemballasjen mangler.
Eller hva med å gi en symbolsk gave, som å kjøpe en geit fra Kirkens Bymisjon eller støtte et fadderbarn i et land uten vår velstand?
Nå som mange familier opplever at økonomien har blitt trangere, kan det oppleves som et nederlag å redusere pengebruken til jul fordi en ikke selv har valgt det. Noen opplever at presset på å fortsette som før, er så stort at julegaver kjøpes på nedbetaling, eller med kredittkort som ikke er betalt ned før neste sommer.
Ved å velge en slik løsning, blir julegavene enda dyrere fordi utgiftene til renter på lånet kommer i tillegg.
Om du opplever hvert år at januar er vanskelig å komme seg gjennom fordi du har tømt lommene for å betale for julemoroa, så kan det være lurt å begynne å spare opp penger til jul gjennom hele året, slik at du har en god julebuffer.
Det kan føles veldig mye bedre ut enn å betale ned på lånte penger. Om du legger av 500 kroner hver måned, så har du 6000 kroner oppspart. Tall for handelsstanden viser at forbruket i desember ligger på omtrent 12000 per familie. Men med oppsparte midler og halv skatt utbetalt før jul, så kan du unngå å måtte bruke kredittkort for å handle inn julestemningen.
Det gleder meg å se at det er en tendens til å gå bort fra kjøpehysteriet og at vi er i ferd med å finne tilbake til en mer meningsfull julefeiring hvor gavene ikke tar overhånd. Det er mange alternative måter å feire jul på som ikke tømmer lommeboken helt. Det gjelder bare å finne en måte som passer for deg og din familie.
Ønsker alle lesere en riktig god jul!
Hilsen
Tale Braathen bak Tallenes Tale