Er det mulig å skape en levende oase på bare to kvadratmeter balkong? Og hvorfor er den strømlinjeformede drømmehagen egentlig en dårlig nyhet for naturen? I forbindelse med Verdensdagen for byer har vi tatt en prat med Siri Tollefsen, tidligere fagrådgiver i Naturvernforbundet. Hun gir deg svaret på hvordan tilstanden egentlig står til i de norske skogene, hvorfor byene våre trenger mer «uryddig» natur, og deler sine beste og enkleste tips til hvordan du kan gjøre hverdagen grønnere – enten du har en stor hage eller bare en liten vinduskarm.
Byene våre
Når vi snakker om «grønnere byer», tenker mange på fine parker og gressplener. Hvorfor trenger vi egentlig mer vill og «uryddig» natur der vi bor?
Idealet for grønne byrom har lenge vært store, solåpne gressplener. Disse arealene er supre for mennesker som ønsker å få litt sol og frisk luft; lese en bok etter jobb eller la barna leke rundt. Men det er også det eneste disse gressplenene er gode for. Hvis vi ønsker å gi mer plass til fugler, dyr og insekter i byen så må vi skape det. Jo villere og mer «uryddig» parkene våre blir, jo mer plass blir det til flere enn mennesker. Blomster, busker og trær skaper rett og slett mer plass! En klipt gressplen har rett og slett en liten overflate, mens en plen som får gro har en mye større overflate, og flere arter enn bare gress. Variasjon skaper mangfold. En villere og uryddig natur i parkene skaper flere steder å gjemme seg, søke ly for sol og regn og flere steder å finne mat. I dag blir de store, gamle bytrærne hogd, og noen av dem blir til flis for oppvarming. I stedet kunne vi latt trærne ligge i parkene. Både som en naturlig lekeplass for barn, og til glede for alle fugler, dyr og insekter som trenger dem til mat og ly.
Går det an å bygge ut byene våre for å gi plass til folk, uten at det går på bekostning av naturen?
Uten at jeg er en arkitekt eller ekspert på området, så tenker jeg ja! Jeg har inntrykk av at måten vi bygger på i dag handler mest om kostnadseffektivitet. Det absolutt billigste er å bygge ned natur, og da gjør vi nettopp det. I Oslo har vi for eksempel Markagrensa, som avgrenser hvor det er mulig å bygge boliger nettopp for å bevare naturen og friluftslivet. Oslomarka blir besøkt av omtrent 1 million mennesker årlig, og er en stor kilde til glede for mange! Markagrensa er en erkjennelse av hvor viktig friluftsliv er for oss mennesker, jeg tenker denne typen lovverk må tas i bruk i andre byer også. Jeg tenker det er mange reguleringsmessige grep vi kan gjøre for å både sikre at det er plass til folk i byene våre, uten at det går på bekostning av naturen.
Eneboliger med store hager er ikke arealeffektivt, men fortsatt viktige arealer for naturen i byen. Jeg håper at vi kan prioritere å bygge nye boliger på gråarealer og omdisponere bygninger som allerede finnes. Kanskje er det ikke nødvendig med så mange kontorbygninger i fremtiden? Hva gjør vi med de boligene som allerede finnes? Hvem eier dem, og hva brukes de til? Er det viktigst at rike mennesker kan kjøpe flere boliger for å leie dem ut til maksimal profitt?
Hvis du kunne endret én ting med måten norske byer utvikles på i dag, hva ville det vært?
At vi legger mer vekt på estetikk i måten vi bygger på og prioriterer å skape fine OG funksjonelle grøntarealer.
Status på skogen
Du brenner for de norske skogene. Hvorfor bør en som bor midt i en storby bry seg om hva som skjer med skogen langt unna?
Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor vi ikke skal bry oss om det som skjer med skogen langt unna! Over halvparten av alle artene vi kjenner til i Norge bor i skogen, så skogen er det absolutt viktigste økosystemet vi har på land. Skogen gir oss også veldig mange tjenester som gagner oss direkte. Rent vann, ren luft, beskyttelse fra ras og flom - lista er lang! For ikke å snakke om hvor viktig skogen er som rekreasjonsområde. I nesten ti år har jeg jobbet med å skape en relasjon mellom mennesker og skog, og det er magisk å se hvordan skogen påvirker menneskers livskvalitet. Det kommer stadig ny forskning på hvor godt det er for oss å være ute, og jeg har sett og følt det selv. Forhåpentligvis ønsker de som bor midt i storbyen å komme seg vekk i blant, og da er skogen den lettest tilgjengelige arenaen for det.
Hva er den største misforståelsen folk har om tilstanden til norsk natur og skog i dag?
At vi har mer skog enn noensinne og at skogen må hogges for å ha en nytte. Ofte får jeg høre at «vi har så mye skog i Norge», og det skjønner jeg at mange tror. Sitter du på en innenlandsflyvning og ser ut av vinduet forstår jeg at det ser ut som at vi har uendelig med skog! Men det er stor forskjell på en skog, og en ansamling av trær med sikte på å drive tømmerproduksjon. På Østlandet har vi drevet skogen så intensivt at det knapt finnes skog som ikke er påvirket av skogbruk, og metodene blir stadig mer effektive og industrialiserte. Resultatet av det ser vi tydelig i at over halvparten av artene som er oppført på den norske rødliste, altså arter som er truet av utryddelse, lever i skogen. I skogen er det spesielt en ting som er viktig, og det er døde trær. Døde trær er selve livsnerven i skogen, og over 6000 norske arter lever i eller av døde trær! Det er her mange insekter legger egg og vokser opp, og det er der mange fugler finner mat og lager reir. Sopper, lav og biller er spesielt knyttet til døde trær, og mange i skogen er igjen avhengige av dem. En furu kan bli opp til 800 år gammel og en gran kan bli 500 år gammel, så det er lang leveringstid på sånne elementer. I dag hogger vi skogen når trærne er rundt 70 år, så skogen rekker aldri å hente seg inn igjen og skape disse viktige boligblokkene i skogen. Med andre ord skal en skog helst være så ustriglet som mulig, da skapes det plass for livet! Også trenger vi selvfølgelig tømmerproduksjon, men vi må også drive skogbruk på en annen måte som ikke fjerner alle trærne hvert syttiende år, og mye skog må også vernes fra skogbruk og annen menneskelig aktivitet. Vi kan plante trær, men vi kan ikke plante en ny naturskog!
Praktiske tips til balkongen og hagen
Mange av kundene og følgerne våre bor i leilighet med balkong. Hva er dine tre beste tips til hvordan en liten veranda kan bli et lite fristed for både mennesker og insekter?
Vær kreativ, utnytt arealet i høyden og tilby en variasjon av vekster!
Dersom man har en hageflekk; hvorfor er den «perfekte», strømlinjeformede gressplenen egentlig en dårlig nyhet for miljøet, og hva kan vi gjøre i stedet?
Kortklipte gressplener er kun til nytte for mennesker og har lenge vært en slags status på at du har orden på livet. Men det finnes en mellomting! Dropp robotgressklipperen, og sett av flekker hvor du vet at du vil oppholde deg og la resten gro. Du kan klippe en liten sti og små flekker hvor du har lyst til å kunne sitte, og la resten utvikle seg til en blomstereng.
Har du et favoritt-«ugress» som vi absolutt ikke bør luke bort?
Jeg vil slå et slag for løvetannen! Løvetannen blomstrer tidlig om våren, og utgjør en viktig matkilde for pollinerende insekter. Det er også en næringsrik plante for mennesker, og hele planten kan spises!
Det store bildet
Det er lett å få litt «klima- og naturangst» av nyhetene. Hva er det som gir deg mest håp og motivasjon når du ser på fremtiden?
Motstanden mot nedbygging av natur øker kraftig i befolkningen, og spesielt de unge gir meg håp og motivasjon! Natur og Ungdom som aksjonerer mot vindkraftverk på Fosen som bryter med samiske rettigheter, mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Men det viktigste for meg er at jeg kjenner på en dyp kjærlighet til naturen, som ingen kan ta fra meg. Jeg blir oppriktig sint og lei meg av måten vi behandler dyr og natur på, og jeg vet at mange føler det samme som meg. Så jeg håper at vi i større grad klarer å organisere motstanden på en måte som er nyttig! De siste årene har jeg brukt mye tid på å redde lomvi, en sjøfugl som bare kan lette fra vann, og som blir blåst innover land om høsten og er dødsdømte uten hjelp fra mennesker til å komme tilbake til havet. For meg har det vært utrolig motiverende å se hvor mange mennesker som har sluppet alt de har i hendene for å kjøre og hente disse fuglene, bruke fritiden sin på å mate dem og alle som ikke kan bidra som donerer penger til fisk. Det er alt fra lastebilsjåfører til kjendiser som har bidratt, og det gir meg troen på at bare fantasien setter grenser for hva vi kan få til hvis vi bare vil!
Tusen takk til Siri for gode synsvinkler og lærerike svar på viktige spørsmål 💚